Unge uføre og den umulige veientilbake Nå er det ikke til å unngå at dettil stadighet blir snakket om den økende mengden unge uføre i dette land, ogbra er det. Men det er en side av saken jeg synes blir glemt og det er: skalman finne årsaken må man se litt lenger enn til bare høye tall. Jeg tror myekunne blitt gjort for de unge uføre hvis vi tok en titt på det norskeskolesytemet slik videregående har fungert under Reform 94. Hva med de som ble ufrivillig syke iung alder og ikke fikk fulgt skoleløpet Arbeiderpartiet la opp til med Reform94? Selv ble jeg syk under videregående tiden min og falt utenfor min 4 årsrett og fikk aldri komme tilbake til skolebenken eller arbeid slik systemet harvært fordi jeg ble "uheldig" og ble 100% ung ufør pga kronisk sykdom.Jeg ble ikke trygda fordi jeg ville det eller ikke "gadd" å fullføre,men jeg fikk oppleve sykdom på kroppen. Min mulighet var ta ta fagene jegtrengte til generell studiekompentase som privatist for jeg var for ung til åkomme inn under voksenopplæringen. For å komme inn på UIO trengte jeg enten dengenerelle studiekompetansen eller 5 års fulltids arbeidspraksis. Jegstuderte det jeg klarte og den dagen da jeg endelig kunne sende minesøknadspapirer inn så var reglene gjort om til de "obligatoriske fagene +5 års fulltids arbeidserfaring" (her gikk også folkehøgskoleår inn under).Det ble en kraftig nedtur for meg og hvordan skulle jeg som var 100% unguføretrygdet få jobbet full tid? Det var tross alt en grunn til jeg varufør. Så realiteten for oss som var underReform 94, ble unge uføre og ikke fikk fullført videregående var at man ikkekom videre med hverken høyskole, universistet etc der de krever den dag i dagden generelle studiekompentansen. Realkompetanse er også umulig å få med en100% uføregrad siden man ikke greier å jobbe 100% - det sier seg liksomselv. I Norge fungerer det slik at har duikke vidergående kommer du ikke videre i skolesystemet og har du ikke høyereutdanning får du ikke jobb, får du ikke jobb så har du ingen CV og har du ikkeCV får du ikke jobb. En utrolig vond sirkel for oss som har kommet inn i den. Så kan noen fortelle meg hvordan jegskal komme meg ut av det her systemet. Jeg vil ut, men får ikke mulighethetenfordi jeg ikke passer inn i denne sosialistiske boksen som samfunnet er bygdtopp under der alle skal være like, gjøre like prestasjoner og utføre liktarbeid og da helst i 100% stillinger. Mitt spørsmål blir da: har de som eruheldige, (og ja jeg mener uheldige for det er kort vei mellom liv og sykdom)noen mulighet til noe annet enn å forbli uføre? Det å komme inni et trygdesystem som19 åring gjør noe med deg og det gjøre noe med selvtillitten din og synet pådeg selv. Ser man på Tabloid så er det en type uføretrygdede som blirpresentert som jeg ikke kjenner meg igjen i - de som har gitt opp. Jegføler man har et syn på trygda i Norge som at vi er noen stakkarsligemennesker som bare sitter på café, å nei - i den båsen vil ikke jeg. Slikeholdningener gjør meg frustrert for selv om man er trygda og ung så kan man hadrømmer, visjoner og planer om hva man vil bli "når man blir stor" ogdet er sårt og vondt at man ikke får muligheten til det pga et videregåendesystem som stengte deg ute. Det ble på en måte en sakte død å bli syk i ungalder, trygda og komme utenfor Reform 94. Det å gi opp er lett i en sliksammenheng og mange gjør. Men noen av oss vil ikke gi opp og jeg synes at mittliv er like mye verdt som ung ufør og at jeg bør få samme muligheter til åstudere og komme tilbake til livet der alle andre på min alder er. Jeg vil ikkeat jeg må tvinges inn i et evt NAV program som om jeg er et hjelpesløstmenneske som ikke får til noe. Jeg har ståpå vilje og vil klare selv og jeg vilklare den veien som passer meg i mitt tempo og jeg vil oppfylle mine drømmer -bare samfunnet kunne gitt meg lov. Rode Holst-Larsen
Tips en venn om denne siden!
|
